Jeg har alltid vært den store jenta, jeg ble aldri mobbet for det men blikkene jeg fikk var nok. Jeg har aldri hatt vært flink på skolen, aldri vært den som har hatt best kondis, men derimot den som var tykkest og hun som ikke klarte like mye i gymmen som alle de andre, ble fortere sliten enn alle de andre. For meg er vekten en stor fiende som jeg ikke blir kvitt, tror meg. slankepiller, slankedrikker og tilogmed kremer har jeg prøvd, uten hell, men derimot 3 kg opp isteden for ned klarte jeg.. Skuffelsene blir jeg store vær gang du går opp 3 kg pluss den 1kg du tok av. Men jeg tar motet fatt og prøver igjen ikke piller, drikker eller kremer det er bare oppskrytt. Så denne gangen skal jeg gå turer, spise mindre og ha ikke ta de jæskla pillene som skal funke,
bortkasta penger!
så denne gangen fant jeg ut at, hvorfor ikke fortelle helsesøster litt om at jeg vil ned i vekt og spørre om råd, det gjorde jeg. Hun anbefalte meg og tenke litt om jeg virkelig ville dette, jeg tenkte grundig i et par uker på saken og kom frem til at dette ville jeg prøve.
Dagen kom da jeg hadde avtale med helsesøster, jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gruet meg så inderlig, men ting gikk bedre enn forventet faktisk puuh!
jeg prøvde så godt jeg kunne å få til en gå tur, sykle tur eller noen øvelser men det gikk dårlig motivasjonen var ikke der og siden ikke motivasjonen var der gadd jeg ikke å lette en finger ! dumme meg!!!!
Men neste gang jeg kom ditt skulle jeg veie meg for første gang på 5 år !!! Jeg turte ikke se hva den viste. MEN med vekta kom motivasjon litt etter litt, men så kom den dumme ferien!!! Og motivasjonen ble borte. Igjen...!!!!
Etter lite trening i ferien gruet jeg meg til veiing, men heldigvis hadde jeg ikke gått opp, men ned 400 gr lite men det er en begynnelse ! :D
Namme nam ! <3
Så da håper jeg dere vil følge meg i kampen mot de ekstra kg !!!
